Nova groups for food processing

A classification in 4 groups to highlight the degree of processing of foods

In the report "The UN Decade of Nutrition, the NOVA food classification and the trouble with ultra-processing" (pdf, pdf), Carlos Augusto Monteiro, Geoffrey Cannon, Jean-Claude Moubarac, Renata Bertazzi Levy, Maria Laura C. Louzada and Patrícia Constante Jaime advocate for the adoption of a system of grades from 1 to 4 to allow to simply compare the degree of processing of products.

New research associating researchers from Inserm, Inra and the Paris 13 University (Centre de recherche épidémiologie et statistique Sorbonne Paris Cité, équipe EREN) suggest a correlation between the cosumption of ultra-transformed foods and an increased risk of developing a cancer.

Consumption of ultra-processed foods and cancer risk: results from NutriNet-Santé prospective cohort
Press Release in French : Consommation d’aliments ultra-transformés et risque de cancer

Some countries use the NOVA groups for their dietary guidelines or goals, for instance:

• Brazil's dietary guidelines recommend to limit consumption of processed food and avoid ultra-processed food.
• France's public health nutritional policy goals for 2018-2022 aims to reduce consumption of group 4 ultra-processed foods by 20%.

The NOVA classification assigns a group to food products based on how much processing they have been through:

• Group 1 - Unprocessed or minimally processed foods
• Gruppe 2 - Bearbeidede kulinariske ingredienser
• Gruppe 3 - Bearbeidet mat
• Gruppe 4 - Ultrabearbeidet mat- og drikkeprodukter

Gruppe 1. Ubearbeidet eller minimalt bearbeidet mat

Ubearbeidet (eller naturlig) mat er spiselige deler av planter (frø, frukter, blader, stilker, røtter) eller av dyr (muskel, innmat, egg, melk), og også sopp, alger og vann, etter separasjon fra naturen.

Minimalt bearbeidet mat er naturlige matvarer som er endret av prosesser som inkluderer fjerning av uspiselige eller uønskede deler, og tørking, knusing, maling, fraksjonering, filtrering, røsting, koking, ikke-alkoholsk fermentering, pasteurisering, nedkjøling, frysing, plassering i beholdere og vakuum-innpakking. Disse prosessene er designet for å bevare naturlige matvarer, for å gjøre dem egnet for oppbevaring, eller for å gjøre dem trygge eller spiselige eller mer behagelige å spise. Mange ubearbeidede eller minimalt bearbeidede matvarer tilberedes og stekes hjemme eller på restaurantkjøkkener i kombinasjon med bearbeidede ingredienser for å lage retter eller måltider.

Gruppe 2. Bearbeidede kulinariske ingredienser

Bearbeidede kulinariske ingredienser, som oljer, smør, sukker og salt, er stoffer som stammer fra matvarer i Gruppe 1 eller fra naturen ved prosesser som inkluderer pressing, raffinering, riving, maling og tørking. Formålet med slike prosesser er å lage holdbare produkter som egner seg for bruk i hjemme- og restaurantkjøkkener for å tilberede, krydre og steke matvarer fra Gruppe 1 og for å lage varierte og fornøyelige håndlagde retter og måltider med dem, som stuinger, supper og buljonger, salater, brød, konserveringsmidler, drikker og desserter. De er ikke ment for å spises alene, og brukes vanligvis i kombinasjon med matvarer i Gruppe 1 for å lage ferske drikker, retter og måltider.

Gruppe 3. Bearbeidet mat

Bearbeidet mat, som grønnsaker i glass, hermetisert fisk, frukt i sirup, ost og ferskt brød, blir lagd ved å tilsette salt, olje, sukker eller andre stoffer fra matvarer i Gruppe 2 og Gruppe 1.

Prosessene inkluderer ulike konserverings- og kokemetoder, og i tilfeller av brød og ost, ikke-alkoholsk fermentering. De fleste bearbeidede matvarer har to eller tre ingredienser, og er gjenkjennelige som modifiserte versjoner av matvarer fra Gruppe 1. De er spiselige alene, eller i kombinasjon med andre matvarer. Hensikten med denne bearbeidingen er å øke holdbarheten til matvarer fra Gruppe 1, eller å modifisere eller forbedre deres sensoriske kvaliteter.

Gruppe 4. Ultrabearbeidet mat

Ultrabearbeidet mat, som brus, søte eller salte snacks, rekonstituerte kjøttprodukter og ferdiglagde frossenretter, er ikke modifiserte matvarer men formuleringer laget hovedsakelig eller helt av tilsetningsstoffer, med lite eller ingen intakt matvare fra Gruppe 1.

Ingredienser i disse formuleringene inkluderer vanligvis de som også brukes i bearbeidet mat, som sukker, oljer, fett og salt. Men ultrabearbeidede produkter inkluderer også andre kilder til energi og næringsstoffer som vanligvis ikke brukes i tilberedning av mat. Noen av disse er direkte utvunnet fra matvarer, som kasein, laktose, myse og gluten.

Mange kommer fra ytterligere bearbeiding av matvaredeler, som hydrogenerte eller intersterifiserte oljer, hydrolyserte proteiner, soyaproteinisolat, maltodekstrin, invertsukker og isoglukose.

Tilsetningsstoffer i ultrabearbeidet mat inkluderer noen som også brukes i bearbeidet mat, som konserveringsmidler, antioksidanter og stabilisatorer. Klasser av tilsetningsstoffer som kun finnes i ultrabearbeidede produkter inkluderer de som brukes til å imitere eller forsterke de sensoriske kvalitetene til matvarer eller for å skjule uappetittelige aspekter ved det ferdige produktet. Disse tilsetningsstoffene inkluderer fargestoffer, fargestabilisatorer; smaksstoffer, smaksforsterkere, søtningsmidler uten sukker; og prosesshjelpemidler som karbonatisering, oppstramming, avskumming, antiklumping og glaseringsmidler, emulgatorer, sekvestreringsmidler og fuktighetsbevarende midler.

Mange sekvenser med prosesser brukes for å kombinere de som regel mange ingrediensene og lage det ferdige produktet (derfor "ultrabearbeidet"). Prosessene inkluderer flere uten noen ekvivalenter i husholdningen, som hydrogenering og hydrolysering, ekstrudering og støping, og forbehandling for fritering.

Det overordnede formålet med ultrabearbeiding er å lage merkede, praktiske (holdbare, klare til å spises), attraktive (velsmakende), og svært lønnsomme (lavkost-ingredienser) matvarer designet for å avsette alle andre matgrupper. Ultrabearbeidede matprodukter pakkes vanligvis inn på en attraktiv måte og markedsføres intensivt.

The Nova Groups on Open Food Facts

The formula for calculating the Nova Groups were published in the NOVA. The star shines bright article published in World Nutrition Volume 7, Number 1 - 3, January - March 2016

Please note that this is still experimental work as multilingual taxonomisation of ingredients is still an ongoing work on Open Food Facts.

Formula to determine the Nova group

We start by assigning group 1

We first try to identify group 2 processed culinary ingredients

• fett
• salt
• eddik
• sukker
• honning
• lønnesirup

Ingredients and categories associated with group 3 will not be applied to food identified as group 2

• konserveringsmiddel
• salt
• sukker
• vegetabilsk olje
• smør
• honning
• lønnesirup

Ingredients and categories only found in group 4

• farge
• fargestabilisator
• smaksforsterker
• søtningsmiddel
• karboneringsmiddel
• oppstrammende middel
• fyllmiddel
• anti-fyllmiddel
• avskummende middel
• antiklumpemiddel
• glaseringsmiddel
• emulgator
• sekvestrant
• fuktighetsbevarende middel

• smak
• kasein
• laktose
• myse
• hydrogenert olje
• hydrolyserte proteiner
• maltodekstrin
• invertsukker
• isoglukose

• brus
• iskrem
• sjokolader
• godterier
• måltider
• søte snacks
• salte snacks
• babymelk
• pølser

You can help us determine the Nova group for more products by completing the ingredients and the categories of products.

Ofte stilte spørsmål

We have listed the Frequently Asked Questions about NOVA here
Feel free to ask additional questions at contact@openfoodfacts.org